en rask, militr seier gjennom godt samvirke mellom Hren og Luftwaffe. Tyskerne delte ikke Douhets oppfatning om at strategisk bombing ville bringe krigen til en rask slutt, noe de hadde lrt gjennom sine operasjoner i den spanske borgerkrigen. For det andre var tyske luftmilitre ledere, srlig Udet , misfornyd med den presisjon man kunne oppn p store, tunge bombefly uten evne til levere bomber i stup. Det ble derfor ikke satset srlig mye p utvikle slike bombefly som ville kunne ivareta Douhets tanker om strategisk bombing p dypet av fiendtlig territorium.6.4 Nr tilknytning mellom sivil og militr luftfartSrlig p grunn av forbudet mot luftstridskrefter i Versailles-traktaten ble sivil luftfart Reichswehrs eneste mulighet til utvikle luftmilitr kapasitet. Den tyske oppbyggingen av luftmilitr kapasitet og luftstridskrefter har derfor her meget stor likhet med Douhets anbefalinger frem til opprettelsen av Luftwaffe. 7 KonklusjonDa Tyskland etter 1. Verdenskrig ble nektet ha en luftmilitr styrke var det med en gang klart for de militre lederne at dette ikke var sammenfallende med de ambisise mlene landet hadde for sin utenrikspolitikk. Tysklands mlsettinger innebar at landet mest sannsynlig ville bli ndt til fre en krig for oppn disse, og for drive effektiv krigfring mtte de ha en luftmilitr styrke.Selv om det ofte blir hevdet at Luftwaffe var et instrument for den tyske armeen, viser de luftmilitre doktrinene at dette ikke stemmer. Ogs i Tyskland var fokus i stor grad p bombeflyoperasjoner. Forskjellen er at tyskerne i strre grad enn vestmaktene konsentrerte seg om militre ml, og s liten grunn til bombe befolkningssentra for gjre slutt p krigen. Dette medfrte ogs at det ble produsert mindre, tomotors bombefly med strre grad av presisjon. Slik sett er oppbyggingen av Luftwaffe i rimelig samsvar med de doktriner som fantes. Allikevel innser ogs tyskerne at strategisk bombing i sin mest ekstreme form kan vre hensiktsmessig og ndvendig, ...
