ndt til forsvare seg p eget territorium og at de alltid ville vre ndt til fre en landkrig.Det skal vre sagt at Tyskland aldri ga opp mlet om f en strategisk bombekapasitet. I forhold til drive bombing i det sentraleuropeiske teateret kan det sies at Tyskland hadde kapasitet til strategisk bombing med sine tomotors bombefly. Det ble ogs forskt utvikle et tungt, firemotors bombefly, srlig etter at man forsto at Storbritannia ville bli trukket inn i krigen. Grunnen til at dette ikke ble ndd var tekniske problemer, spesielt med utviklingen av motorer, samt mangel p ressurser. Ser man de konomiske konsekvensene opprustningen hadde er det tvilsomt om Tyskland ville hatt rd, selv om den tekniske delen av problemet ble lst. Ved en eventuell blokade ville det vre en mangel p alt bortsett fra kull. En strategisk bombekampanje samtidig som bakkekamper ble utfrt ville ikke vrt konomisk gjennomfrbart. Tyskerne undervurderte heller ikke vanskelighetene med utfre en strategisk bombekampanje. Kommende Field Marshal Albert Kesselring advarte s sent som 1939 om at det var tvilsomt om tyske bombefly kunne treffe sine ml under vanskelige forhold. Wever tilla Luftwaffe bde strategiske og operasjonelle oppgaver. Wever er blitt beskrevet som en person som kunne tenke bde strategisk og langsiktig, og som s potensialet for en strategisk flystyrke nr behovet dukket opp. Men p midten av trettitallet var ikke behovet til stedet. Derfor mente Wever og bla Jeschonnek at p dette tidspunkt mtte Luftwaffe bygge opp en flte av middels tunge bombefly. Disse ville dekke behovet for interdikt operasjoner og begrensede strategiske operasjoner i Sentral-Europa. Den offensive tenkningen formet den tyske doktrine helt frem til slutten av krigen. Wever trodde bombeflyet ville vre det avgjrende vpen i luftkrigfringen, et syn som ble vrende i doktrinen helt frem til 1945Ut i fra Tysklands geografiske posisjon, historiske erfaringer, og ekspansive ambisjoner tok utviklin...
